CO₂ og miljø: er tørrisrengjøring klimavennlig?

Innledning

Tørrisrengjøring bruker CO₂ som rengjøringsmiddel, og CO₂ er en klimagass. Da er det naturlig å spørre: er det ikke miljøfiendtlig å blåse CO₂ ut i luften for å gjøre rent?

Spørsmålet fortjener et ærlig svar, ikke et markedsføringssvar. Svaret henger på to ting: hvor CO₂-en kommer fra, og hva alternativene koster miljøet. Begge deler går vi gjennom her.

Hvor CO₂-en i tørris kommer fra

Tørris er CO₂ i fast form, med en temperatur på -78,5 °C. Den produseres ikke ved at noen lager ny CO₂ for formålet. Kommersiell CO₂ er i all hovedsak et restprodukt som fanges opp fra eksisterende industriprosesser, typisk produksjon av ammoniakk og gjødsel, bioetanol eller oppgradering av biogass.

Dette er prosesser som uansett ville sluppet CO₂-en ut i atmosfæren. I stedet fanges gassen opp, renses og selges videre, blant annet til næringsmiddelindustrien, der den samme CO₂-kvaliteten brukes i alt fra kullsyre i drikke til pakking av matvarer. Tørris lages av denne gjenvunne CO₂-en ved at den komprimeres og kjøles til den blir fast.

Tørrisrengjøring tilfører altså ikke ny CO₂ til kretsløpet. Den låner CO₂ som allerede var fanget, gir den én bruk til, og slipper den ut der den uansett skulle endt.

Hva skjer ved bruk

Når tørrispelletsen treffer flaten som rengjøres, sublimerer den: den går direkte fra fast form til gass, uten å bli flytende. Det er derfor metoden ikke etterlater seg rester av rengjøringsmiddelet. Det eneste som blir igjen å håndtere, er smusset som ble fjernet, og det kan samles opp tørt og sorteres som det avfallet det faktisk er.

CO₂-gassen som frigjøres er den samme gjenvunne gassen som ble fanget i industrileddet. Den er ikke giftig, den skader ikke ozonlaget, og den er godkjent for kontakt med næringsmidler (E290).

Er det klimavennlig? Det ærlige svaret

Tørrisrengjøring omtales ofte som klimanøytral. Vi mener det er mer presist å si det slik: metoden slipper ut CO₂ ved bruk, men det er gjenbrukt CO₂ som var på vei til atmosfæren uansett. Selve rengjøringen skaper ikke nye utslipp av betydning utover det.

Det fullstendige regnskapet må også ta med at det kreves energi for å komprimere og kjøle CO₂ til tørris, og at pelletsen skal transporteres til oppdragsstedet. Det gjelder på den annen side alle rengjøringsmetoder: kjemikalier skal produseres og fraktes, vann skal varmes og renses, blåsemiddel skal produseres og deponeres. Vår erfaring er at miljøbelastningen i et rengjøringsoppdrag sjelden avgjøres av selve mediet, men av hva som blir igjen etterpå.

Det metoden ikke etterlater seg

Det er her tørrisrengjøring skiller seg tydeligst fra alternativene:

Ingen kjemikalierester. Kjemisk rengjøring etterlater produktrester som må skylles bort, og skyllevannet må håndteres. Med tørris finnes det ingen rester av rengjøringsmiddelet, hverken på flaten eller i avløpet.

Ingen forurenset spylevann. Høytrykksspyling produserer spillvann som blander seg med det som fjernes. Når smusset er olje, fett eller tungmetaller, kan spillvannet måtte håndteres som farlig avfall. Tørris bruker ikke vann i det hele tatt.

Ikke noe brukt blåsemiddel. Sandblåsing etterlater store mengder brukt sand blandet med det som ble fjernet, og massen må ofte deponeres som spesialavfall. Tørrisen forsvinner som gass, og bare det fjernede smusset blir igjen.

For miljøregnskapet i industrien og i hygienesensitive miljøer som fiskeri er dette ofte det avgjørende punktet: sekundæravfallet, ikke klimagassen.

Sikkerhet og inneklima

Én miljøside ved metoden angår arbeidsstedet direkte. CO₂ er tyngre enn luft og fortrenger oksygen. Ved arbeid i lukkede eller trange rom må det derfor ventileres, og arbeidet må planlegges sammen med oppdragsgiver slik at områder rundt kan brukes trygt. Dette er en kjent og håndterbar del av ethvert tørrisoppdrag, men det hører med i et ærlig bilde av metoden.

Oppsummering

Tørrisrengjøring slipper ut CO₂, men det er gjenvunnet CO₂ fra eksisterende industriprosesser som uansett skulle vært sluppet ut. Metoden tilfører ikke kretsløpet ny klimagass av betydning; den gir fanget CO₂ én ekstra bruk på veien.

Miljøstyrken ligger likevel først og fremst i det metoden ikke etterlater seg: ingen kjemikalierester, ikke noe forurenset spylevann og ikke noe brukt blåsemiddel til deponi. Den som vurderer miljøsiden ved en rengjøringsjobb, bør regne på hele bildet, og i det regnskapet kommer tørris ofte godt ut. Ikke fordi metoden er magisk, men fordi sekundæravfallet er null.